Fakta om Bibelen

Bibel betyr ganske enkelt "bøker".

Den er egentlig et bibliotek av 66 bøker, skrevet av 44 forskjellige forfattere over en periode på 1.500 år.  De 39 bøkene i det Gamle Testamentet ble skrevet i tiden mellom år 1400 og 400 f. Kr. De 27 bøkene i det Nye Testamentet ble skrevet mellom år 50 og 100 e. Kr.

Totalt inneholder Bibelen 1.189 kapitler og 31.173 vers. Den ble inndelt i kapitler av Stephen Langton i ca. år1228. Det Gamle Testamentet ble inndelt i vers av R. Nathan i år 1448 og det Nye Testamentet av Robert Stephanus i år 1551. Den første trykte Bibelen som var inndelt i vers var en gammel Latinsk utgave av Pagninus, trykket i 1528. Den første hele engelske utgaven som var inndelt i vers var Geneva Bibelen, trykket i 1560.

 

Bøker i Bibelen:

• Bøker i Bibelen: 66

• Bøker i det Gamle Testamentet: 39

• Bøker i det Nye Testamentet: 27

• Den midterste boken i det Gamle Testamentet: Ordspråkene

• Den midterste boken i det Nye Testamentet: 2. Tessalonikerne

Vers:

• Gamle Testamentet: 23.214

• Nye Testamentet: 7.959

• Midtverset i Bibelen: Salme 103:1.2

• Midtverset i det Gamle Testamentet: 2. Krønikebok 20:17

• Midtverset i det Nye Testamentet: Apostlenes gjerninger 17:17

• Korteste vers i det Gamle Testamentet: 1. Krønikebok 1:25

• Korteste vers i det Nye Testament: "Jesus gråt." Joh. 11:35

• Lengste vers i Bibelen: Ester 8:9 (78 ord)

Kapitler:

• Hele Bibelen: 1189

• Gamle Testamentet: 929

• Nye Testamentet: 260

• Midtkapitlet i det Gamle Testamentet: Job 29

• Midtkapitlet i det Nye Testamentet: Romerne 13

• Midterste og korteste kapitlet i Bibelen: Salme 117

• Lengste kapitel i Bibelen: Salme 119 (176 vers)

• Kapitler som er mest like: 2. Kongebok 19 og Jesaja 37

Ord:

• I det Gamle Testamente: 592.439 ord

• I det Nye Testamente: 181.253 ord

• Lengste ord i Bibelen (18 bokstaver): Maher-shalal-hash-baz (Jesaja 8:1.3)

Bibelen inneholder bl.a.:

• 1.260 løfter

• 6.468 befalinger

• 3.294 spørsmål

Det Norske Bibelselskap alene selger mer enn 90.000 bibler og nytestamenter hvert år.

 

Guinness Book of Records (1989) forteller at Bibelen i perioden 1815-1975 er estimert trykt i 2.500.000.000 eksemplarer. Ingen annen bok er trykt i så stort antall.

Hvordan fikk vi Bibelen?

1. Bibelen er inspirert av Gud (2 Tim. 3:16-17; 2 Pet. 1:20-21).

2. Bibelen er sammensatt av 66 forskjellige bøker som er blitt skrevet over en tidsperiode på 1600 år (fra omtrent år 1.500 før Kristus til 100 etter Kristus). Den er forfattet av mer enn 40 konger, profeter, ledere og etterfølgere av Jesus. Det Gamle Testamentet inneholder 39 bøker (skrevet fra omtrent år 1500 til 400 før Kristus). Det Nye Testamentet inneholder 27 bøker (skrevet fra omtrent år 45 til 100 etter Kristus).

3. Det Gamle Testamentet var i hovedsaken skrevet på hebraisk, med noe arameisk. Det Nye Testamentet ble skrevet på Gresk.

4. Bøkene i Bibelen var samlet, arrangert og anerkjent som hellig og inspirert av kirkelige ledere under Guds hånds ledelse.

5. Før trykkpressens tid ble Bibelen kopiert for hånd. Bibelen ble kopiert med stor nøyaktighet. I  mange tilfeller utført av spesielle skribenter, som utviklet intrikate metoder for å telle ord og bokstaver for å forsikre seg at de ikke gjorde noen feil.

6. Bibelen var den første boken som noen gang ble trykket på en trykkpresse. Gutenberg Press, 1455, Latin Bibel.

7. Det finnes mye bevis på at den Bibelen vi har i dag er identisk med de originale skrifter. Av de tusener av kopier som er gjort med hånd ned gjennom tidene fra før år 1500 e.Kr., eksisterer det i dag mer enn 5300 greske manuskripter fra Det Nye Testamentet. De Bibelske tekstene er faktisk bedre bevart enn skrifter fra Platon eller Aristoteles.

8. Oppdagelsen av dødehavsrullene bekrefter hvor pålitelig kopieringen av Det Gamle Testamentet har vært ned gjennom tidene. Selv om det eksisterer noen variasjoner i stavingen, har det ingen effekt på den Bibelske doktrinen.

9. Etter hvert som Bibelen ble brakt til andre land, ble den oversatt av dyktige fagfolk som ønsket at andre skulle få kjennskap til Guds Ord.

10. Ved år 200 e.Kr. var hele eller deler av Bibelen blitt oversatt til 7 språk. Ved år 500 til 13 språk. Ved år 900 til 17 språk. Ved år 1400 til 28 språk. Ved år 1800 til 57 språk. Ved år 1900 til 537 språk. Ved år 1980 til 1100 språk...... i dag 0ver 2400! 

11. Flere Bibelselskaper har blitt dannet i de siste århundrene, og de har hatt som hovedoppgave å utgi Bibelen og å lage oversettelser. De har også revidert, det vil si å fornye språket, i eldre bibeloversettelser.

Det er 143 uavhengige bibelselskaper i verden med arbeid i omtrent 200 land. Disse samarbeider i fellesskapet De forente Bibelselskaper, med målsetningen: Visjon 2025, som har målet, at alle verdens språk har deler av Bibelen på sitt eget språk innen år 2025.

I årsrapporten fra De forente Bibelselskaper for år 2005, framgår det at Bibelen fins på 2 403 språk, enten i fullstendig utgave eller delvis, med minst en av bibelbøkene. Oversettelser med utdrag av betydningsfulle bibelsitater finnes på enda flere språk.

Ved utgangen av 2006 var Bibelen i sin helhet oversatt til 429 språk, mens deler av den var oversatt til hele 2 426 språk. Det finnes over 6 500 språk i verden, men i følge De forente Bibelselskaper kan 95 prosent av jordens befolkning nå teoretisk lese bibelen på et språk de forstår

Noen tekster fra Jesu samtid....

Flavius Josefus

Flavius Josefus (hebraisk Yosef ben Matitjahu), var en jødisk historiker, født i år 37 eller 38 og død antakelig kort tid etter år 100 .

Gjennom et langt liv etterlot han seg fire verk av uvurderlig verdi. I sine skrifter beskriver han om tiden fra skapelsen til Masadas fall i år 74. Josefus var øyenvitne til det som skjedde i Jerusalem under ødeleggelsen i år 70. Senere flyttet han til Rom hvor han levde ved keiserens hoff til sin død. Han er en av de få ikke-kristne som skriver om Døperen Johannes, Jesus og Jakob, Jesu bror, i det første århundre. Flavius Josefus skrifter har beriket vår kunnskap om Jesu samtid betydelig.

Døperen Johanes
Mange har vel lest om Døperen Johannes død i Bibelen. Vi har samlet de tre evangelier som omhandler dette slik at man kan sammenligne disse. Matt 14,3-12 Mark 6,17-29 Luk 3,19 Luk 9,9 . Som vi ser skriver både Matteus og Markus at Herodias var gift med Herodes Antipas' bror Filip. Denne Filip er imidlertid ikke samme person som tetrarken Filip omtalt i Luk 3,1. Dette er en annen bror med samme navn som bodde i Rom og som var gift med Herodias. Denne Filip kaller Josefus bare Herodes. Her er historien slik Josefus forteller den:

Herodias Giftemål

På den tid hadde araberkongen Aretas og Herodes en krangel på grunn av følgende: Herodes tetrarken (Herodes Antipas) hadde giftet seg med Aretas datter, og han levde med henne en god stund. Men da han en gang var i Rom bodde han hos sin bror Herodes (Filip), som var virkelig hans bror, men de hadde ikke samme mor. Denne Herodes var sønn av ypperstepresten Simons datter. Han ble forelsket i denne Herodes hustru som hette Herodias. Hun var datter av deres bror Aristobulus og søster til Agrippa den store. Denne mannen dristet seg til å foreslå et giftemål mellom dem, et tilbud som hun aksepterte. De gjorde en avtale at hun skulle komme over til ham så snart hun hadde returnert hjem fra Rom. Det var også i avtalen at han skulle skulle skille seg fra Aretas datter.

Etter at Herodes Antipas hadde gjort denne avtalen og reist til Rom og tilbake igjen, hadde hans hustru oppdaget avtalen han hadde med Herodias. Uten å fortelle hva hun hadde oppdaget, ba hun ham om å sende henne til borgen Macherus, som ligger på grensen mellom Herodes og og Aretas herredømmer. I god tro lot derfor Herodes henne dra. Under ledelse av Aretas generaler kom hun derfor raskt til Arabia, hennes far hadde nemlig sørget for en vellykket transport. Da hun kom til sin far, fortalte hun ham om Herodes planer. Det var først og fremst dette som hadde skapt fiendskapet mellom Aretas og Herodes. Men de hadde også en strid om grensene ved Gamalatis. Så de samlet hærer på begge sider og forberedte seg på krig. De sendte sine generaler for å sloss for seg, og da de brøt sammen i kamp, ble Herodes hær slått. Dette på grunn av foræderiet fra Filips tetrarki. De hadde nemlig slått seg sammen med Herodes hær.

Herodes skrev derfor et brev til keiser Tiberius om disse ting og han ble rasende da han fikk høre om Aretas attentat. Han skrev derfor til Vitellius at han skulle gå til krig mot Aretas, og enten ta ham levende og føre ham i lenker, eller drepe ham og sende hans hode. Dette var orden Tiberius ga til presidenten i Syria. Antiq 18,109-115

Jesus

Det Flaviske vitnesbyrd

Det berømte avsnitt hvor Josefus forteller om Jesus blir kalt "Det flaviske vitnesbyrd". Her bekrefter han ikke bare at Jesus ble korsfestet av Pilatus, men han sier også at Jesus var Kristus dvs. Messias. Ingen fariseer i det første århundre kunne jo skrive noe slikt dersom han ikke var blitt en kristen. Derfor har mange tvilt på at fariseeren Josefus virkelig har skrevet dette. De hevder at en kristen på et eller annet tidspunkt må ha endret teksten eller ha skrevet inn hele passasjen på et senere tidspunkt. Andre har lurt på om Josefus har tilhørt en kristen sekt på sine eldre dager, men dette er imidlertid tvilsomt. Den tradisjonelle teksten som er bekreftet av flere kirkefedre (bla. Eusebius i år 324) er som følger:

På den tid levde Jesus som var et vist menneske, hvis det er tillatt å kalle ham menneske, for han utførte undergjerninger. Han var en lærer for slike mennesker som mottar sannheten med glede. Han trakk mange av jødene til seg, men også mange hedninger. Han var Kristus. Da Pilatus, etter forslag fra de fremste iblant oss, hadde dømt ham til korsdøden, forlot de ham ikke, de som hadde elsket ham fra begynnelsen. Han viste seg levende for dem på den tredje dag, slik de guddommelige profetier hadde forutsagt dette og titusen andre underfulle ting angående ham. Og den kristne stamme, som fikk navnet sitt fra ham, er ikke utryddet til denne dag. Antiq 18,55-59

Et funn i 1972

Diskusjonen om ektheten av denne teksten har vært livlig de siste år helt siden de første begynte å sette disse linjer i tvil i det 16. årh. Mens man for bibelens greske tekst har flere tusen håndskrifter å støtte seg til, har man bare noen få manuskripter som kilde til Josefus teksten. De eldste greske tekstene for bibelen er fra det 2.-4 årh., mens for Josefus er de eldste fra 9.-14. årh. Men, noen avsnitt er altså bekreftet av de gamle kirkefedrene. I 1972 gjorde professor Pines ved Hebrew Univerity i Jerusalem en bemerkelsesverdig oppdagelse. Et arabisk skrift fra det 10. årh. gjenga denne passasjen på en litt annen måte enn den tradisjonelle.

På den tid var det en vis mann som ble kalt Jesus, og hans vandel var god. Han var kjent for å være rettskaffen. Mange av jødene og mange av andre nasjoner ble hans disipler. Pilatus dømte ham til korsfestelse og død. Men de som var blitt hans disipler ble ikke frafalne. De fortalte at han hadde vist seg for dem tre dager etter korsfestelsen, og at han var i live. Følgelig var han kanskje Messias, som profetene hadde fortalt skulle gjøre under. Og den kristne stamme som fikk navnet sitt fra ham er ikke utryddet til denne dag.

Andre ikke-kristne tekster om Jesus

( Les de forferdelige ytringene om de kristene  av Tacticus, som om Jesus var opphavet til det onde!!)

En annen ikke-kristen som også skrev om Jesus var den romerske historiskriveren Tacitus. Han skriver at opphavsmannen til den kristne sekt var Kristus.

For å stoppe ryktene om at Nero selv hadde påtent brannen i Rom anklaget og torturerte Nero noen mennesker som var hatet for deres onde gjerninger. Denne gruppen mennesker går under navnet kristne. Opphavsmannen til denne sekten var Kristus som under Tiberius regjering ble dømt til døden av Pontius Pilatus. Denne fordervelige overtro ble bare midlertidig undertrykt for den blomstret opp igjen. Og det ikke bare i Judea som var ondets opphavsted, men også i Rom hvor alskens avskylige og skammelige ting flyter sammen og trives. Annaler 15,44

Plinius den yngre

Guvernøren i Bitynia, Plinius den yngre skriver et brev til keiser Trajan i år 112 e Kr., at han hadde problemer med at det var mange kristne på hans område. Vi skal legge merke til at det var akkurat dette området som Paulus hadde tenkt å reise til, men "...Jesu ånd ga dem ikke lov." Ap.gj. 16,7. Til tross for at Paulus ikke reiste dit ble altså området alikevel evangelisert, mens Paulus reiste videre med evangeliet til Europa.

Jeg har brukt denne fremgangsmåten mot disse som har blitt brakt for meg som kristne. Jeg spurte dem om de var kristne eller ikke. Om de bekjente at de var kristne spurte jeg dem igjen og tredje gangen jeg spurte dem truet jeg dem. Dersom de sto fast på sin bekjennelse ga jeg ordre om at de skulle henrettes. For denne skråsikre gjenstridighet tvilte jeg ikke på at den fortjener å bli straffet. Det har vært noen i denne sinnsyke sekten som jeg har oppdaget har vært romerske borgere. Disse har jeg sendt til Rom. Etter en tid, slik det pleier å være under slike forhør, har denne kriminaliteten spredd seg og flere slike tilfeller er kommet for meg. Et anonymt klagebrev som inneholdt en liste med navn over mistenkelige personer er blitt sendt meg. Disse fornektet at de var eller noen gang hadde vært kristne. De kalte på gudene og tilba ditt bilde med gull og røkelse mens de forbannet Kristus. Ingen av disse ting kan de som er virkelig kristne gjøre, blir det sagt. Så jeg tenkte det var best å la dem gå.

Plinius brev til Trajan

Plinius skriver videre i dette brevet at de kristne pleide å samles før daggry for å synge en hymne til Kristus som til en gud. Han forteller også at de kristne pleide å innta et spesielt måltid sammen. Som vi leser i teksten over kan ikke noen ekte kristne forbanne Kristus. Den kjente martyr Polykarp uttalte følgende da de ville ha ham til å spotte Kristus: "I 86 år har jeg nå tjent Kristus, og han har aldri gjort meg noe galt. Hvorledes kan jeg spotte min konge og min frelser?".

Dette er de tre bevarte ikke-kristne skrifter som omhandler Jesus og de kristne i det 1. og 2. århundre. Om vi ser bort fra de nytestamentlige apokryfer og kirkefedrenes skrifter, eksisterer det altså svært lite informasjon om Jesus utenom Bibelen. Men de skrifter som finns bekrefter at Jesus har levd og at han ble korsfestet av Pilatus under keiser Tiberius regjering.